Perlen

Jeg kom på en liten historie idag, som jeg bare MÅ fortelle. 

For de som ikke kjenner til min noe spesielle "omgangskrets", hvis man overhodet kan kalle det for det når vi ikke er sammen så mye, vil jeg gjerne påpeke at jeg lar denne personen som jeg skal fortelle om forbli ANONYM. For dere som kjenner meg litt bedre, så er dere sannsynligvis fullstendig klar over hvem dette dreier seg om, men jeg ber dere respektere at jeg ikke ønsker å nevne navn. 

Så har jeg nok helgardert meg fra alle kanter her. 

Dette er en liten samtalesnutt som fant sted ca 6 mnd etter jeg flytta til Danmark. Én ting jeg ikke var vant til, var at folk tydeligvis har en ekstrem evne til å være bunn ærlig her. Eller, ærlig og ærlig, men man stikker i hevertfall ikke sine meninger om andre mennesker under en stol.

Samtalen gikk som følger:

ANONYM rører ved mitt sirlig krøllede (mener nå jeg), hår, grynter med nesa og sier: "Guuuuud, hvor er det slidt dit hår"

MERETHE: "Eh, tak?" (hva skal man si???)

PHILLIP: "Jeg synes hendes hår er vakkert!" (Fliiink Phillip!)

ANONYM: "Ja, ja, kærlighed gør blind!" (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!)



Hææææ? Hvem sier sånt da? Nå sier jeg ikke at ANONYM ikke er i sin fulle rett til å si hva hun mener. Men, den rollen hun har i min "omgangskrets" burde tilsi at man er normalt høflig mot andre...

ER dere ikke enige?