• 26.jul.2011     Kl.09:28
  • Troen på livet vårt...

    Ord kan ikke beskrive de følelsene man sitter med når man hører om dramaet som utspilte seg i Oslo og på Utøya fredag kveld. Det føltes så uvirkelig, og det første man tenker er at det umulig kan stemme. Når man så får se de iskalde fakta i øynene morgenen etter, går det sakte men sikkert opp for en. Hele lørdagen gikk med til å se nyheter. Sannsynligvis for de fleste. Man sitter med et konstant håp om at det hele bare skal være en vond drøm. Men det er det ikke. 

    Jeg var selv på utøya for 11-12 år siden. Fine Utøya med alle de engasjerte ungdommene. Utøya, som er et fantastisk sted hvor ungdom kan stå sammen. Utøya, som er et sted ungdom utvikler seg, skaper nye vennskap, lærer nye ting og deltar. Deltar i alt fra politiske debatter, til sport, til konkurranser og konserter. Utøya, det fine sommerstedet med alle de gode minnene. 

    For noen. Men desverre ikke for alle. Ikke for de som var der i år, ikke for de som kom hjem, og ikke for de som aldri vendte hjem. 

    Det som imponerer meg mest med ungdommene som var på Utøya under denne tragedien, er noe jeg leste i en artikkel i går kveld. En gutt som hadde gjemt seg på toalettet i over 2 timer kunne fortelle at da de kom på fastlandet satt mange av ungdommene og snakket om hvor fint de hadde hatt det på Torsdag kveld. Er det ikke utrolig? Disse ungdommene har hatt døden pustende i nakken, men klarer allikevel og tenke på det positive de gjorde dagen tidligere. 

    Jeg er dypt rørt, imponert og kan ikke annet enn å bøye meg i støvet for disse flotte, sterke ungdommene. De har sett og opplevd noe man ikke kan forestille seg, men allikevel er de bestemt på å klare å gå videre. Det er unge mennesker med mengder av håp og pågangsmot. Det er unge, norske mennesker. Det gjør meg stolt av å være norsk!

    Men man skal ikke glemme de omkomne, de skadede, og alle pårørende. Jeg kondolerer på mitt dypeste, og jeg håper de pårørende kan se håpet jeg ser i de ungdommene som overlevde. 

    Jeg tenner mitt lys for de omkomne hver dag. Jeg håper lyset i de overlevnes hjerter er tent for alltid. 

     

    Vil gjerne avslutte med de 3 første vers av Nordahl Griegs dikt; Til Ungdommen, da jeg synes det sier mye om den norske ungdommen i dag.

     

    Kringsatt av fiender,

    gå inn i din tid!

    Under en blodig storm -

    vi deg til strid!

     

    Kanskje du spør i angst,

    udekket, åpen:

    hva skal jeg kjempe med

    hva er mitt våpen?

     

    Her er ditt vern mot vold,

    her er ditt sverd:

    troen på livet vårt,

    menneskets verd.

    6 kommentarer

    ewymarie

    26.jul.2011 kl.10:32

    Trist og ufattelig det som har skjedd...Ta godt var på familien din : )

    The Løberg-Reiertsen`s

    26.jul.2011 kl.13:06

    Veldig fint skrevet. Har felt mange tårer siste dagene. At et menneske kan ha så mye hat. Helt forferdelig!

    Hold hender, og ta godt vare på hverandre. Stor klem

    Camilla Fredrikke

    26.jul.2011 kl.15:48

    Nyydelig skrevet <3

    Kajsa

    26.jul.2011 kl.17:57

    Godt å dele tanker med hverandre :)

    marialucia

    26.jul.2011 kl.19:37

    Flott skrevet! Diktet til Nordahl Grieg passer fint i denne vonde stunden.

    Wheelbug

    26.jul.2011 kl.20:55

    Tomhet og maktesløshet - en forferdelig følelse og situasjon! Og det finnes vel ikke en mere passende sang!

    Skriv en ny kommentar

    Perlen

    Perlen

    27, Trondheim

    Hei! Jeg er en ekte Perle som befinner seg i København hvor det er dejligt å være norsk. Den 14.07.10 ble jeg mamma, og den 29.11.10 ble jeg kone. Det har vært et stort år for meg og min lille familie, og jeg gleder meg til å se hva 2011 bringer for oss. Hvis du vil følge med, så forteller jeg det meste her på bloggen. Jeg kan kontaktes på mail: merethethangstad@gmail.com

    Kategorier

    Arkiv

    Design av camillafredrikke.blogg.no
    hits