• 15.jul.2011     Kl.10:55
  • Å være søstra til en kjendis...

    Nå forstår jeg hvordan Pippa Middleton har det. Hun ble verdensberømt den dagen hun var verdens vakreste brudepike/forlover i brylluppet til søster Kate. Eller Catherine som hun skal kalles framover. Men, uansett hvor mye navnet Pippa var på alles tunger ei lita stund, så kan hun aldri outshine søsteren sin. 

    Jeg skal være min vakre, talentfulle lillesøster Camillas forlover når hun skal gifte seg i Oktober. Mamma sier jeg er Camillas Pippa. Det ser ut som om det kan passe bedre enn man tror. For Camilla er kjendis. Snart. Så når hun går oppover den røde løper på bryllupsdagen sin med meg til å rette sløret så kan man jo bare håpe det står følgende i SeogHør, dagen etter:

    "Årets kjendisbryllup: Brudens søster har Norges flotteste rumpe"


    Men, det er vel mer sannsynlig at det står:

     

    "Jenta med englestemmen fikk endelig sin prins"

    Eller:

    "Hele Norges Camilla Fredrikke er blitt frue"

     

    For, så hardt det er å innrømme, så er jeg nok ingen Pippa, og min søster er ingen Kate. Hun er mer, mye mer. Hun er en hardtarbeidende musiker, som iherdig jobber for success. 

    Og det hjelper. 

    Nå har hun nemlig gitt ut sin første singel på iTunes, og det går virkelig over all forventning. Hun er tett på å være hele Norges nye Favorittjente. Og det er ikke så merkelig. Hu synger seg rett inn i hjertet ditt. Jeg lover. 

    Last ned singelen hennes her og hør selv:

    http://itunes.apple.com/no/album/life-is-a-once-in-a-lifetime/id449768307

     

    Sjekk også bloggen hennes: camillafredrikke.blogg.no og hør flere av hennes låter. 

     



    



  • 01.jul.2011     Kl.19:08
  • En liten test...

    Ser bare om appen funker...

    Vi er på "visning" akkurat nå... Kanskje blir det ny båt?



  • 15.jun.2011     Kl.08:17
  • Man skal ikke overleve sine barn..

    Det er virkelig en tragedie hvordan noen mannesker skal oppleve å miste sitt barn.

    Enten det er et lite, eller et stort barn, det er likefremt ens barn.

    Det barnet man opplevde ble født, opplever man også at dør.

    Sånn skal det ikke være! Det er så urettferdig!

     

    En venn av familien mistet i natt sin datter. Hun var voksen, men den sorg hennes foreldre må føle i sitt hjerte, må være like så stor som om hun var yngre. En alder er kun et tall, en datter er en datter. 

     

    Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger.

     

     



  • 08.jun.2011     Kl.10:22
  • Umoralske arbeidsgivere...

    Leste en artikkel i VG, om 21 årige Stian som fikk sparken fra arbeidsplassen sin, begrunnet i tyveri og dårlig arbeidsinnsats. I følge Stian selv bunner "tyveriet" i en misforståelse, og grunnen til oppsigelsen er at han var sykemeldt, noe arbeidsplassen "ikke hadde råd til". 

    Jeg er ikke sjokkert. Jeg har selv opplevd noe liknende. Ja, kanskje enda verre. 

    Heldigvis har Stian forfulgt saken og fått rett til erstatning for uberettiget oppsigelsesgrunnlag. Desverre tror jeg det er mange der ute som godtar slike oppsigelser. Hvorfor det? Er det fordi man er redde for å ikke bli trodd? 

    Sannsynligvis. Det er litt en kamp a´la David mot Goliath, og det er vanskelig å tro at man som arbeidstaker kommer noen vei mot hele firmaer. Men tro meg, her i Norge har man virkelig mye hjelp i systemet, og jeg er fullt overbevist om at det aller fleste vil kunne få hjelp til å "ta opp kampen". 

    Jeg synes Stian er et godt eksempel på et menneske som ikke lar seg tråkke på. Håper flere følger hans eksempel. 



    

    Hva mener du? Har du opplevd noe liknende før?

     

     



  • 11.feb.2011     Kl.19:32
  • Fredag kveld <3

    Så er det helg folkens!

    Her står den på hygge og x-factor med gode venner, god mat og god vin.

    Har tat noen bilder av stua mi, for jeg var så heldig(!) å få en forespørsel om noen kunne få se stua mi.

    Og ja, selvfølgelig!

    Det er mobilkvalitet, og bildene kommer på imorgen for gjestene kommer om 4 min og jeg og mobil og pc tar tid.

    God helg alle sammen!






  • 20.jan.2011     Kl.17:32
  • En mulighet for at DU kommer på topplista?

    Vel, så kan du melde deg inn på blogglisten.net. Her er medlemsantaller fortsatt lavere enn på blogg.no, så det er lettere for deg å klatre oppover på lista. Også en fin mulighet til å promotere bloggen din, da du faktisk kan få reklameplass der.

    Klikk på banneret her og meld deg inn:

    B L O G G L I S T E N . N E T

     



  • 09.jan.2011     Kl.22:03
  • Vil DU ha et nytt, flott og profesjonellt bloggdesign helt gratis?

    SÅ skal du gå inn på bloggen til Camilla Fredrikke:

    http://camillafredrikke.blogg.no/1294439703_konkurranse__vinn_blo.html#comment

    Her kan du ganske ofte vinne lekre blogg-makeovers. Camilla har laget bloggdesign i mange år, og hun er en j*vel på html-koder. Denne jenta styrer trafikken i blogg-gata. Ingen tvil om det!

     



  • 17.des.2010     Kl.21:38
  • Love me love me, say that you love me...



  • 08.des.2010     Kl.17:14
  • Barmhjertighet å drepe sitt eget barn?

    Jeg er rystet...

    Her i Danmark er det en 47 år gammel mann som har skutt sin lille gutt på 8 år mens han så på tegnefilm. Deretter tok han sitt eget liv.

    Det skrives i de danske aviser i dag at faren hadde tatt det valget han tok fordi sønnen visstnok hadde fått en diagnose, som kunne sammenlignes med en dødsdom. Så i stedet for å stå ved sin sønns (og ikke minst guttens mors) side og kjempe mot sykdommen valgte han "av medlidenhet" å drepe sønnen istedet. Dette skjedde tidlig mandag ettermiddag, og etter å ha snoket litt pa mannens facebook:

     

    "Jeg vil aldrig glemme dig, du vil altid være en del af mig. 

    Du har givet mig de bedste timer og oplevelser i mit liv, du var mit liv"

     

     

    I danske aviser omtales denne mannens handlinger som barmhjertighetsdrap og medlidenhetsdrap. Disse omtalelser gir assossiasjoner til helgenhandlinger, og hos noen, blant annet meg, kan det jp se ut som om mannen omtales som en slags barmhjertig samaritan.

    Det er grusomt at et lite barn har fått en diagnose som gir han kort tid igjen å leve. Og tankene kverner i hodet på en som er forelder selv, om man i det helle tatt selv ville overleve alle de dårlige dagene med smerter, tårer og nederlag. Men da må man finne styrken i seg selv og tenke på de gode dagene, smilene, minnene, kjærligeten og takknemligheten. Hvilket menneske ved sitt fulle fem ville synes det var okay å frarøve sitt lille barn ti, tyve, tredve eller hundre gode dager? Selv om det kanskje betyr det tredoble eller tidoble med dårlige dager så velger jeg å tro at et barn allikevel hadde valgt å huske og håpe på de gode.

    Finnes det noe renere enn et barns sinn? Noe mer positivt? Ville du frarøve ditt barn muligheten til å oppleve glade dager igjen?

    Jeg VET at det er mange som opplever at deres barn har det vondt, og som heller vil dø enn å oppleve et barns smerte. Men hvem er dere til å være forbilder for et barn hvis dere ikke lærer barnet å kjempe for sitt liv, og se de gode ting framfor de dårlige?

     

     


    (bilde lånt fra google.dk)

    En dødsdom er hard å bære. Men man gir ikke opp. Den lille gutten hadde helt sikkert ikke gitt opp. Guttens far ga opp for han. Han valgte å spille Gud og drepe sitt lille barn.

    Jeg er rasende. Jeg ber om at jeg aldr behøver å føle denne manns smerte. Men jeg velger å tro på at jeg ALDRI, uansett hva, ville ta det samme valget som han tok. Det er pur egoisme. Det var HAN som ikke kunne tåle å se sitt barn ha det vondt.

     

    Kan du se fars side i denne saken?

     

     



  • 14.nov.2010     Kl.11:24
  • Hva gjør jeg nå??

    For tre uker siden hadde jeg en konkurranse på bloggen.

    Ei rettferdig trekning mellom alle deltakere kåret en vinner.

    Nå har jeg skrevet på vinnerens blogg, sendt henne e-mail adressen min for at hun skulle kontakte meg, OG laget innlegg om at hun vant.

    Jeg synes det er litt urettferdig for de andre som deltok i konkurransen.

    Hva ville du gjort?

    Trukket en ny vinner?




    Perlen

    Perlen

    27, Trondheim

    Hei! Jeg er en ekte Perle som befinner seg i København hvor det er dejligt å være norsk. Den 14.07.10 ble jeg mamma, og den 29.11.10 ble jeg kone. Det har vært et stort år for meg og min lille familie, og jeg gleder meg til å se hva 2011 bringer for oss. Hvis du vil følge med, så forteller jeg det meste her på bloggen. Jeg kan kontaktes på mail: merethethangstad@gmail.com

    hits